Telefonen ringer i butikken midt på dagen. Som vanlig gjør vi ytterste for å hjelpe kunden til å få det de vil ha, det er jo dette vi lever av! Å bygge god rykte basert på fornøyde kunder er svært viktig.
På andre siden av tronen er det dame fra Oslo. Hun skulle ha dette, dette og dette! Og alt dette har vi.
Hun sier hun har nemlig vært i butikken våres i sommaren når hun og mannen kjørte forbi.
Hm...hun husker butikken og sier hun likte den veldig. Jeg river meg med å la meg bli litt stolt av butikken. Den er jo bare så fin, enig! Hvordan kan vi hjelpe til?
Ja, vi har alt hun skulle ønske å ha. Hadde ikke funnit disse varene fra Oslo, hun fant det hos oss. Dette er bare så imponerande! Ikke sant...! Hun hadde sett på en katalog et vi forhandler akkorat disse varene hun ville ha.
God kundebehandling
Hun forklarer med travel stemme at hun skal på reisse, til syden om to dager og skulle så gjerne fått disse nydelig nye varene med seg. Hva kan vi gjøre?
Vi vil jo så gjerne hjelpe kunden her og nå. Mens vi pakken bestillingen hennes skulle hun ringe til banken og høre fra om banken kunne bekrefte betalingen hennes, ja, nå med det samme. Pakken skulle jo være på vei om en time, posten går!
Ekspress over natten. Kun det rekker fram i tide, sier kunden.
Telefonen ringer igjen. ..Banken kan ikke bekrefte betalingen hennes før i morgon. Men hun betaler med en gang.
Hadde på følelsen at denne damen kunne vi ståle på. Hun nevnte arbeidsplassen sin, vi snakket jo en god stund i telefonen. I telefonen hørtes det ut hun var en fin dame på 60 åra. Sånne kan man jo stole på. Og vi sender jo pakker hele tiden.
Djevelen og woodoo
Etter to dager ser vi på bankkontoen, pengene er ikke komt. Neste dagen, ingenting. Tar telefonen og sender tekstmelding til henne. Det kommer svar med det samme. Trykker knappen og leser: mottakkeren har stengt deg til å sende melding til dette nummeret. Ingen tar telefonen heller.
Det vekser to horn på hodet mitt. En diger en i hver side.
Alle de lange, endeløse dagene og nettene, gratis arbeidstimer, leting etter fakturaer til momsoppgjøring som alltid kommer som en like stor overraskelse, alle de gangene barna syns moren bare jobber og tvilen om å få dette til å drive butikk i en bitte liten bygda som dette syste forbi tankene.
Jeg hadde fått denne lille butikken i beina og skulle framdeles holde den i beina. Dette blev og var personlig.
I tankene mine tar jeg fram woodoo-dokken min. Jeg visste ikke engang at jeg hadde en. Joo-da, der var den. Denne dame skulle enten betale eller sende pakken tillbake.
Lettlurte, men så var dette jo så upasselig
Dette blev en billig lærepenge. Det var ikke pengene det gikk ut over, men at denne damen hadde klart å få oss til å stole på seg selv. Hun visste hva hun gjorde. Det var det verste.
Og egentlig ingen kunne ta henne. Politi eller inkassobyrå, ingenting å hente. Hun kunne fritt gjøre dette bare det finns folk som jeg som gikk på fella.
Vi ringte til henne. Og vi ringte igjen. Og igjen. Og igjen.
Vi fikk pakken tillbake. Sier ikke hvor mange ganger (og hvor lenge) jeg ringte til hun, det er en annen historie det. Men vi hadde en lang telefonsamtale, eller det var ikke hun selv som snakket denne gangen, det var vaskehjelpen...og hun som hadde bestilt varene hadde ikke bestilt de selv, hun hadde blitt lurt....
Da konstaterte vi bare at begge hadde blitt lurt. Vi avsluttet telefonen med å at jeg si hun (vaskehjelpen) måtte hilse hun som hadde blitt lurt...
Kjenner framdeles tuppen av de to hornene (de har helligvis trekt seg litt tilbake).
Men god kundebehandling, det skal vi framdeles ha!
Sirpa
